Gå til innhold

Stiletto

Capo
  • Innholdsteller

    906
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Stiletto vant sist dagen den 28. januar 2017

Stiletto hadde det mest likte innholdet!

Nettsamfunnsomdømme

67 Superbo

Om Stiletto

  • Rang
    Capo

Demografi

  • Kjønn
    Mann
  • Lokasjon
    Asker

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Jeg skal egentlig ikke skrive kommentarer til kommentarer i min egen tråd. Men det er tydelig at mange har behov for å resirkulere argumenter fra snøen som falt i fjor. Poenget var å strekke målebandet helt ut, omtent til skillet mellom tidsregningen fra f.Kr til e.Kr, for å sjekke om vi bilindustrielt er inne i en ny epoke. Eller om alt blir sømløst videreført som om Corona bare var en liten hump i veien, som nå er forsert. Dommedagsprofetiene fra det ledede tysk biluniversitet er ikke akkurat beroligene, opptil 960 000 jobber i tysk bilindustri kan forsvinne pga korona. Og VW taper 26 milliarder kr? hver dag i tapte inntekter. Spørsmålet er hvordan det da står til i Italia, med en generelt dårlig økonomi, strukturell 0 vekst og en nedlåsning som er inne i sin 2 måned? NB! Maserati og Ferrari klarer seg nok på denne siden av det helt store krakket, de har helt andre markedsbetingelser enn nesten alle andre.
  2. Mens jeg var ute og kjørte i dag, blinket det plutselig koronarødt i bakspeilet, deretter kom varsellampen til fremtiden på. Vel, det kunne ihvertfall vært sånn. Sannheten er at jeg har hatt et kraftig anfall av dystopi, kombinert med akutt åndenød de siste dagene. Det er nok beste å skalke alle luker, holde avstand og legge inn bestilling på en automobil respirator. Grunnlaget for diagnosen er: Hvis bilindustrien må lukke ned i månedsvis, eller gå med halv maskin, hva da? Hvilke merker vil overleve denne blødning i hovedpulsåren og fortsatt overleve? Alfas gjenfødelse er bare halvveis, amputert og nesten abortert allerede før første slurk av corona. Fusjonen med PSA har gjort at Alfa allerede har falt mot bunnen i en sterkt utvidet merke og modellportføljen. Ved drastiske innsparinger og harde prioriteringer, noe som vil bli uungåelig etter krisen - hvor går da investeringsmidlene? Vil heller midlene gå til en forsert elbilsatsing,til de etablerte og store merkene, eller til ett knøttlite merke marinert i benzin? Vel det var alt, listen kan forlenges, men nå er det (inne)påske og gjenoppstandelsen venter forhåpentlig bak neste Alfasving.🙂
  3. Sent svar, men mye er viktigere i disse coronatider. Javist er det en plastisk og underfortått betydning i alle slike betegnelser. Men det viser også noe annet, at bilindustrien er forvaltere av imaginære størrelser. Selv fattigslige bokstavkombinasjoner som E39 M5 kan få en nesten religøs betydning, hvis du treffer en entusiast "hjemme". Men det finnes ett tippunkt der slik myteforvaltning nesten får ett komisk skjær over seg. Ta Porsche TAYCAN GTS TURBO, der det fysiske og imaginære skiller lag raskere enn enn bilen sladder på tørr asfalt. "GTA" ligger på rett sid - ett godt stykke innenfor, men det illustrerer samtidig at alt ligger på en glideskala mellom realitet og overført betydning.
  4. Ja en slik tverrgående (likt mot likt) sammenlingning er grei, men alikevel av begrenset verdi. Det gir bl.a ikke noe svar på hvordan begreper og betegnelser overføres og forvaltes over tid. Golf GTI gikk f.eks fra å være en lett og sprek bil i i 1.generasjon til å bli ett uttrykk for en småsedat modell der magien forsvant. Tilsvarende for GTA betegnelsen som først ble brukt på lette 4 sylindrete 105 modeller. Siden har bokstavkombinasjonen blitt brukt på ulike modeller, med ett "bunnpunkt" på 147/156 seriene, hvis man skal ta betegnelsen alvorlig. Derfor er mitt spørsmål -kan "lett" brukes om en bilmodell som er like tung i lettet utgave som den tyngste utgaven i det større E segmentet den har vokst inn i og erstattet? Det egentlig sammenligningsgrunnlaget er derfor mer en begrepsdiskusjon enn en spesifikk bilmodell. Det er også ett spørsmål om absolutte og realtive verdier. Forøvrig overholder jo Giulia oppskrifen på en GTA tradisjonen tro.
  5. TS skal være 70 kg lettere enn 2.5 og 90 kg lettere enn 3.0 på forakslen. Tror det er mer styringen som gjør at den kan virke litt tung i lavere hastigheter. Forørig har nok hjulopphenget og vektfordelingen mye å si. Giula har ett oppheng og en motorplassering som nok nøytralisere vekten av bilen, selv om totalvekten er ganske lik en tidlig 159. Alle husker hvor mye pepper den fikk pga vekten. Noe vi har hørt lite til på Giulia.
  6. Kan vel bare legge til 166 og Giulia er jevnstore. 166 er 5 cm lenger, men er samtidig 4.5 cm smalere og noen cm lavere enn Giulia. Akselavstanden er og 10 cm kortere, men oppfattes alikevel som større på grunn av designet samt overhenget foran og bak. Silk var det også når den ble lansert, den virket like stor, eller større enn konkurrentene,(S type, 5 serie,A6, E klasse, 95 og V70), selv om det var den minste i mål. Forøvrig er jo også grunnvariasjonen av Gulia "lettet" med drivaksel i karbon, noe som er videreført i panser, skjermer mm i GTA. I M er baksetet fjernet med 50 kgs reduksjon. Alikevel fremstår åltså bilen tyngre enn en større bilklasse for 20 år siden. At den kan virke lettere og mer smidig på veien er en annen ting
  7. De kaller den "lettet", men bilen veier fortsatt 100 kg mer enn min, som er Alfas storbil fra 20 år tilbake. Den orginale hadde vel en tomvekt på rundt 800 kg gjetingsvis? Forøvrig syntes jeg designet har kommet mer hjem med denne bilen, Flere detaljer hever helhetsinntrykket og smelter konseptet sammen med det visuelle.
  8. Normalt lar jeg meg ikke sjarmere av hardcore utgaver, men denne har ett designgrep som burde vært innført fra begynnelsen, Jeg snakker om åpningene/slissene rundt grillen ala 156, ett element som også finnes på enkelte av Alfas løpsbiler fra 20 og 30 tallet. Det hjalp også å samle eksosen i midten. Småserie eller spesialtankegangen er også typisk Alfa og italiensk, 1000 biler ble og produsert av 8C, så her er både arven og tradisjonen bibeholdt. Men denne gangen blir nok ikke jobben satt ut til Touring eller andre. Så kan man fundere over hvorfor Alfa kommer med en slik bil.? Holder det ikke med 510 hester eller er det noen som desperat ønsker mer? Jeg tror dette dreier seg om tre ting. For det første kommer man kritikerne, dvs entusiastene i møte, de som mener at det har blitt alt for mye SUV. Dernest så forsterker man tradisjonen og imaget, men først og fremst tror jeg dette kan leses som en billig erstatning for en GTV eller 6C som har gått tapt. Spørsmålet er om det er her Alfas fremtid ligger? Så langt har det ikke lyktes Alfa å etablere hverken Giulia eler Stelvio som volummodeller. heller ikke med drahjelp fra førstelansering av QV utgaven. Kan spesialmodeller her virkelig hjelpe på salget av noen få høyintensive smør og brød modeller, eller ligger volumet i mange modeller med lavere årlige produksjonstall og heller lengre produksjonserier. Nissen på lasset blir her høye utviklingskostnader, hvis man ikke kan finne en formel som kombinerer utvikling av nye modeller med lavkost og spesialutgaver. For også her har jo Alfa en tradisjon. Bak dette igjen spøker Holden, som måtte kaste inn håndklete denne uken. For Alfa er Holden, nederst på næringstigen i det sammenslåtte FCA/PSA.
  9. Normalt er det jo slik du beskriver, men er det en feil har kanskje bilen denne vippefunksjonen. Sjekk instruksjonshåndboken om noen varianter av 159 ble levert med denne finessen.
  10. Jeg tror det skal være sånn. Men skjer det under kjøring forover må det være en feil.
  11. Jeg kritisere ikke eldre biler, men peker på den ofte sammentregte oppfatningen, ikke minst Alfa gjør selv når de trekker linjene helt tilbake til 20 tallet. Som om mellomepokene er visket ut. Sist ved lanseringen av Giulia for noen år siden. Det er ikke noe galt i dette, ofte er det helt uunngålig markedsføringsmessig og positivt som entusiastreferanse, men noe går ofte tapt på veien. Sist ut er BMW som nå bør begynne å se seg selv i sladrespeilet når blobbete amerikanske truckSUV,er nå utgjør nesten 50% av salget. (Ja, jeg tar med siste 7 serie i dette, den minner mer om Trumps" beist", enn det 7 serien var for bare ett par bilgenerasjoner siden). Den sammen veien går Alfa med nesten tragisk langsiktig konsekvens, der referansen i fortiden glipper med høy hastighet, som er mitt subjektive standpunkt. Men det er her konteksten og helheten kommer inn i bildet. For noe styrkes og bevares i ny innpakning. Akkurat som på 40 tallet, men med motsatt fortegn. Den førløpige konklusjonen må vel bli at ett merke både kan forfalle, fornyes og videreføres på ulike måter til ulike tider. Som du selv påpeker ved å ta for deg 60 og 70 talls epoken.
  12. Enig i mye som skrives, men jeg tror det er nødvendig å nyansere en hel del. "Gullalderstankegangen" er litt farlig fordi den ikke spesifiseres og avgrenses tilstrekkelig . Man kan derfor spørre hvor gode var egentlig bilene fra 20, 30, og 40 tallet å kjøre, hvor mye "ekte" Alfa var det der? Ja, de vant mange løp og ble legendariske i sin samtid, men det var i bilens barndom der lite var utviklet og harmonisert i forhold til det vi i dag kaller klassiske Alfa egenskaper. En glemt epoke er her 40 tallet, ett av merkets glemte gullaldere, der storbilene sto i sentrum. Ellers er det vel enighet om at biler generelt dengang var forferdelig å ratte og at stylingen langt overgikk kjøreegenskapene. Det man da står i gjen med er en periode fra sent 50 tall til vel ut i 80 tallet, som den klassiske perioden da alfa var alfa- på godt og vondt. Det man også glemmer var at også disse modellene hadde høyst ulike egenskaper og mange dårlige sider, Det er derfor ikke så mange modeller det her er snakk som gang på gang fremheves som klassiske alfaer. Gjerne dreier det seg om noe man har i garasjen selv- overlevere. Men hvorfor har de overlevd? Trolig var det like mange vellykkete modeller i 90 årene som fra denne epoken. Mange av de klassiske egenskapene fra dette Fiat infiserte og forhjulsdrevene tiåret ble også videreutviklet, som transakselkonseptet som ble endret til passiv medstyrende bakaksel - uten transakselkonseptets girmessige bakdeler. Men vektfordelings prinsippet ble beholdt. 90 tallet var og tiåret der Bussomotoren fikk sitt utviklingsmessig høydepunkt, og TS motoren er sterkt undervurdert som en "ekte" alfamotor . Styringen var antagelig og like skarp og direkte som på flere av de "klassiske" modellene. Igjen en videreutvikling og bibeholdelses. Konteksten og perspektivet mangler derfor ofte i bedømmelsen, det gjelder særlig i forhold til den nære fortid. Men en ting gjenstår - motor. Alfa er og blir sentrert rundt motorutvikling. Forsvinner forbrenningsmotoren dør også Alfa, Helelektiske drivlinjer lar seg knapt forene med noe i Alfas historie. Historien må derfor gjenoppfinnes og eldrift må gis noen karakteristika som kan forbindes med Alfa fra i går. Litt av en utfordring spør du meg.
  13. Ja, 156 serien var på mange måter Alfa,s mest komplette modellserie.Trenden hadde jo vært å utvikle seperate overlappende modeller som delvis konkurrererte hverandre ut. En kanabalisme som fortsatte med GT/Brera. Man kan og spørre om kombinasjonen Giulia/Stelvio er en slik abortert mulighet basert på rot og skiftende omstendigheter. Den markedsmessige plasseringen mot konkurrentene har heller ikke alltid vært overbevisende. Men det som er dårlig industrielt håndverk gir jo entusiastene mange herlige karosserier å boltre oss i. Det er lyspunktet. Dessuten gir det en følelse av anderledeshet og opprør mot en kald og klinisk industriell tankegang.
  14. Her kreves visst konkrete svar. Nei, 156 var såvisst ikke begynnelsen til undergangen, heller det motsatte. Med vel 700 000 produserte enheter var det tidens salgsuksess for Alfa, Hvis du derfor regner kronologisk og legger til grunn kriteriene jeg skisserte,(kjøreegenskaper/styring, motorkarakteristika, særeget design) må derfor 156 serien betegnes som den siste Alfa med stor A. Mange vil sikker hevde at da kommer Gulia foran. Det kan godt være, men bare hvis man ser bort fra designbiten. At 156 etterhvert fikk ett dårlig kvalitetsmessig rykte er en ting, men det kan sies om flere Alfaer. Dessuten var ikke det inntrykket i begynnelsen, snarere tvert imot. Noen vil kanskje innvende at en slik status bare kan reserveres for GTA, men jeg mener at hele modellserien før facelift gir ett bredere og riktigere bedømmelsesgrunnlag. Poengseier derfor til en forhjulsdrevet bil. Utvider man kriteriet til å innbefatte kvalitiet og luksus vil jeg peke på både 164 og 166. Men då havner man samtidig utenfor Alfa,s modellmessige tyngdepunkt. Samtidig ligger de virkelige storbilene fra Alfa så langt tilbake i tid at få har noe kjennskap til de lenger. Den nærmeste i tid, nemlig Alfa 6 når dessverre heller ikke opp i noen tetstrid. Vinkler du istedet spørsmålet "historisk" så er svaret 116 GTV/Alfetta, fra tiåret mange regner som Alfa,s storhetstid - transakselbilene. GTV fortrinnviss i første modellvariant før plastsyken gjorde kål på de finslepte detaljene. Ikke minst er baklyktene og interiøret med det midtstilte instrumentet perler på en snor. Egentlig har jeg lyst til å svare GTV,2.5 1985 modell, men igjen faller jeg ned på "116 GTV". Her er uansett skåren på samtlige variabler skyhøy, opp mot 10 blank. "75" mener jeg faller litt igjennom da designet ligger nærmere nåværende Giulia i originalitet, utstråling og velykkethet. Da vil jeg heller peke på Alfa 90.
  15. Jeg skal ikke kritisere trådstarter, min i kommentar var mer rettet mot fenomenet generelt. Hva man kaller ting i utgangspunktet er ikke så viktig, det er hva det utvikler seg til og hvordan det oppfattes som er viktig. Jo større pasjonen er for noe, jo vanskligere blir det å skille mellom det objektive og subjektive, det glir over i hverandre og brukes gjerne som premiss og bevis om hverandre. Bare ett overflatisk blikk på denne og andre tråder viser hvor vanskelig dette er. Men dette er og ett område der man ikke kan forlange for mye, folk får jo tross alt mene det de vil.😐
×
×
  • Opprett ny...