Gå til innhold

Alfaholiker

Capo
  • Innholdsteller

    638
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

0 Neutro

Om Alfaholiker

  • Rang
    Capo
  • Bursdag 21.07.1978

Demografi

  • Kjønn
    Mann
  • Lokasjon
    Førde

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. På vegne av en kamerat vil jeg forhøre meg om det er noen her inne som har noen teorier om årsaken til at både nærlysene og fjernlysene periodevis flimrer og faller helt ut? Bilen er en 166 2,4JTDm (YN54296) med Xenon på nærlys og halogen på fjærnlys. Forøvrig tidligere eiet av meg selv. Om feilen kun var relatert til nærlyset (Xenon), ville vi nok ha konkludert med defekt ballast, men i dette tilfellet faller altså både nærlyset OG fjernlyset som er halogen ut samtidig, og kommer også tilbake samtidig.
  2. Salgstallene er faktisk gode. Hvis Alfa fortsetter å selge halvparten så mange Giulia som BMW selger av sin 3 serie, er det lovende. En SW ruller opp som en bil jeg seriøst vil vurdere.
  3. Ser at de også tilbyr chip som øker effekten til 181 på 150 hesteren. Dog kun marginalt bedre dreiemoment. Men så skal 404nm være nok for de fleste sine behov. Mener gm 2,4 JTDm 200hk hadde 400nm.
  4. Finn kode: 70464172
  5. For oss som ikke har en halv million å svi av til bil; er det noen som har prøvd 150hk dieselen / innstegsversjonen? Noen som vurderer innstegsversjonen her, og har gjort seg opp noen tanker om den?
  6. Interresant lesning. Jeg var i kontakt med Powertrain flere ganger i fjor sommer. Og de nektet å ta jobben med å overhale akselen. De jobbet konsekvent ikke med Alfa var svaret...
  7. Alfa Romeo har aldri søkt å tilfredsstille slike banale ønsker som mest mulig "aggressivitet" - hvilket i grunnen vil si mest mulig skråstilte frontlykter(som du og mange 14-20 åringer med rånerbiler synes å like så godt) - så det er overhodet ikke slik at AR "misser" noe som helst, men heller det at de bevisst har valgt et design som fremstår som mer mot harmonisk og som "flyter" motstandsølst, hvilket de jo åpenbart har tradisjoner for(jf. omtrent alle biler de noensinne har produsert). Det er måten flatene er behandlet på som gir bilen mye av sin karakter - og karakter har den virkelig - og ikke slike åpenbare og overfladiske elementer som eksempelvis formen på lyktene slik du klager over. Du misser helt i din analyse. Jeg er sikkert ikke selv kjent for å være en utstrakt positiv sjel, men jeg reagerer på den nedlatende måten du omtaler folk på. Konsentrer deg om deg selv, og argumenter for dine synspunkter. Og hvis du er av den oppfatning, at du er mer begavet enn oss andre, så må du nesten holde det for deg selv. Jeg setter nemlig pris på å leve videre i "min boble" om at jeg er mer enn reflektert nok forstår du..
  8. Vet vi noe om prisnivået her til lands nå?
  9. Beklager, men i 1997 var 156 klasseledende mht kjøreegenskaper. På sett og vis kan man si at den ikke nådde helt opp til de sterkeste utgavene av den bakhjulsdrevne 3-serien på veggrepet, men i versjonene tilgjengelig for folk flest, var det klasseforskjell mellom 156 og alle andre konkurrenter som var som svamper i forhold. Styringen var sylskarp, og den var en revolusjon sammenlignet med alt annet på markedet da. Det var først ETTER at 156 ble notert som en suksess, at de øvrige produsentene ble mindre komfort-orienterte i denne klassen, og dreide sitt fokus over mot det mer sportslige. At de etterhvert tok "innersvingen" på Alfa og 156/159, er forårsaket GM sin innblanding.. Min lidenskap til merket har vært kjøreegenskapene og designet. I 1997 var 156 et friskt pust på alle måter, og selv med den minste 1,6TS var 156 en artig bil å kjøre. I 2005 var 159 rålekker, men skuffet enormt mht karakter og kjøreegenskaper, godt hjulpet av hårreisende motor-alternativer; Enten liten olje-brenner, eller bensin-tørst rekkefirer fra GM. Makan til androgyn kjøreopplevelse skulle man lete lenge etter. Først når bilen var fire-fem år gammel, og etter vekt-reduksjoner og med nye motorer, ble 159 bra nok. Men da var den allerede "gammel" og fristet ikke lenger nybilkjøperne. Bilene må begeistre ved lansering. Og selv om jeg ikke er i tvil om at Giulia når opp mht egenskaper, er designet for "mainstream" og "gate-vulgært" til at det blir fristende å gamble med en halv million. 156 var "treff" på alt annet enn holdbarhet og kvalitet. 159 traff på design og holdbarhet, men skuffet på egenskaper / karakter. Hvis Giulia skulle hatt en sjanse, måtte den ha truffet blink på alt. Design, kjøregenskaper + kvalitet. Dessverre tror jeg ikke den redder Alfa. Nettopp fordi den mangler et særpreget italiensk designspråk.
  10. http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=70464172&ref=ads&myad=70464172
  11. Hehe.. Det er V10 versjonen som er 2,5 tonn, min v6'er er "bare" knappe to tonn Det er selvfølgelig en tung bil, men litt av tanken min med å skrive om mitt bekjentskap med Phaetonen i nettopp denne tråden, var egentlig at den på mange måter ligner litt på 166 i kjørefølelsen. Den har opplagt ikke 166'ens design og karisma utvendig, men så snart man er på plass bak rattet, trives man umiddelbart. Man føler seg vel, rett og slett. Og tatt i betraktning at Phaeton'en min opprinnelig kostet det doble av en 166, er det faktum at jeg føler de er litt like, vel så mye ment som et kompliment til 166'en som noe annet. Kanskje er det jeg egentlig mener, at man i 2003 måtte forbi S klassen, forbi BMW 7-serie og forbi A8, og opp i super-luksus klassen for nettopp å få den udefinerbare følelsen av trivsel som man nettopp opplever i 166. "If you judge a car by how it makes you feel, rather than on what it can do" osv.. Når det er sagt, så er Phaeton'en utstyrt med justerbare dempere av den sorten hvor man virkelig merker forskjell. Innstilt på det mykeste alternativet, minner bilen veldig om en 166 på veien. Dog, og hvis jeg stiller den på det fasteste alternativet, får jeg nesten "flashback" til min gamle GTV V6TB med Eibach og polyforinger. Så, og uten at jeg har sammenlignet bilene direkte, så vil jeg ihvertfall tippe at Phaeton'en trekker det lengste strået når svingene kommer tett på, til tross for den høyere vekten. Sammenlignet mot en mindre Alfa derimot, som 159 eller 156, er nok saken en annen. Angående VR6'en på 241hk så oppleves den som sammenlignbar med nettopp 2,5'en i 166'en. Noe jeg tipper de teoretiske prestasjonene langt på vei også bekrefter. Alt i alt føler jeg mao at jeg har fått litt av begge verdener i èn og samme bil. Angående km.standen så hadde jeg ikke notert meg km.standen på din bil, da jeg skrev dette. Alt jeg uansett mente var ihvertfall at jeg misunner 166'eiere med lav-kilometers bil, ut fra det faktum at den potensielt har veldig mange km glede igjen i seg Når det er sagt, solgte jeg vel min egen 166 på 234'km, og selve kjørefølelsen var temmelig intakt såvidt jeg husker, så jeg i stemmer på det du skriver. Km.stand trenger så defintivt ikke å bety noe som helst, med unntak av når man står med sammenligningen av to like velholdte biler. For å avrunde; Man kan vurdere en Phaeton som et alternativ til en 166, da bilene har dette til felles: Enorm kjøreglede og trivselsfaktor kombinert med stort verditap og dermed følelsen av å få "mye for pengene". De har også til felles at de er sjeldne, har en historisk betydning, og at de begge også har et tidløst design som ikke er vulgært og "in your face". Ergo blir man altså sluppet ut i veien av andre bilister, og slipper den (negative) oppmerksomheten som man kanskje ellers ville fått om man svingte rundt i status-glis som A8'er, 7-serien, S-klassen og Bentley'er. Begge bilene er eksempler på enkel og tidløs design uten overdrevne, vulgære, og overflødige linjer og kjøres nok i all hovedsak i nåtid av mennesker med et stort autofilt hjerte. Når det er sagt, er 166'en definitivt og på alle måter i en helt egen divisjon design-messig, og med et helt eget særpreg. En pre-facelift 166 er etter min smak, rett og slett blant de aller mest vellykkede designene på en stor firedørs sedan gjennom tidene.
  12. Ja, for meg er den et artig bekjentskap i påvente av at de våkner der nede i støvel-landet. Der er ikke så mye av nyere dato fra Alfa å prøve om dagen, som passer til min lommebok ihvertfall. Men jeg er ikke ferdig med 166, og jeg misunner alle som sitter på en velholdt v6'er med lav km...
  13. Ja, den er kjedelig utvendig. Men følelsen av å parkere denne, når ingen vet hva det er, og tror den er en Passat, gir meg litt av det samme kicket som en alfa. Du skulle bare ha visst.. For tanken med den, var nettopp å være diskré og anonym. Men samtidig enkle og tidløse linjer. Her er det ingen hallik-faktor selv om du kjører en av de aller mest luksuriøse bilene som noensinne er laget. Innvendig dog, og underveis, er det klassiske linjer, og du som bestemmer; den mestrer egentlig alle sjangre. Bentley-luksus, javel, men den kan også være så stiv at tennene verker.. Og med verdens mest torsjons- stive chassis, er den skremmende morsom som sportsbil også. Om den hadde hatt 166'ens design, hadde den vært utenomjordisk.
  14. En phaeton er langt på vei en Bentley Flying Spur i Passat-forkledning... Den er noe helt spesielt. Og det merkes underveis..
×
×
  • Opprett ny...